For mange er sommeren synonymt med apporttrening og apportprøver. Men for noen er både øvelsene vi gjennomfører på prøven, og selve prøven helt nytt. Her får du en gjennomgang av de tre øvelsene og hva som gjelder på en apportprøve.

Hva er en apportprøve?

Det er to klasser på en apportprøve. UK er for hunder mellom 9 mnd og 2 år. AK for hundene over 2 år. Apportprøver for stående fuglehunder består av to øvelser i UK og tre øvelser i AK.

UK: Søkapport med én fugl og vannapport.
AK: Søkapport med to fugler, vannapport og spor.

Man starter med 10 poeng på hver øvelse og får trekk for ulike ting, som tygging, slipper viltet, dobbeltkommando, nøling og så videre.

1. premie er 8-10 poeng
2. premie er 6-7 poeng
3. premie er 4-5 poeng

Du får poeng for hver øvelse, og det er den «dårligste» øvelsen som avgjør hvilken premie du får. Om du for eksempel har 10 poeng på spor og søk, og 5 poeng på vann, så får du 3. AK apport.

Søkapport

Det er små ting som skiller UK og AK søkapport. I UK er det én fugl, i AK er det to. I UK kan det være kortere avstand fra standplass til fugl, og mer oversiktlig terreng, mens i AK skal det ifølge reglene være minst 50 meter.

Partilistene sier hvilken øvelse du skal starte med. De som har fått start på søkapporten som første øvelse, blir med og tråkker over området før man begynner avprøvingen.

Når det er din tur til å starte, går du frem til der dommeren står. Her får du en gjennomgang av reglene, hvor du skal stå, hvor du får bevege deg for å ta i mot hunden, hvilken retning fuglene ligger og så videre. Hvis du har spørsmål, eller er usikker, er det lov å spørre dommeren hva som gjelder.

Som oftest er det en tenkt strek som du ikke får bevege deg over, men som hunden må krysse før du får ta imot fuglene. Når dommeren har snakket ferdig, får du som regel beskjed om å starte når du er klar. Da kan du ta av kobbel og halsbånd, og sende hunden på apport med en gang. Du kan legge båndet på bakken bak deg eller i en lomme.

Når apportkommandoen er avgitt, så skal hunden selvstendig søke opp fuglen. Det er et poeng at øvelsen skal foregå stillferdig.

Alle ekvipasjer starter med 10 poeng, deretter blir man trukket for eventuelle feil. Du har lov å skryte, men husk at du blir trukket i poeng hvis du gir kommando ved viltet. Hunden skal vise at den plukker opp selv.

Deretter bør du også la hunden vise at den velger å komme tilbake til deg med viltet, før du eventuelt begynner å skryte. Hunden trenger ikke komme pent inn og sette seg, før du tar i mot viltet. Men det er klart at det tar seg best ut, hvis du ikke trenger å leke målvakt for å redde viltet når hunden kommer inn.

Når du har tatt i mot den første fuglen,  så synes i allefall jeg at det er greit å ha en vest eller noe jeg kan legge fra meg viltet i, eventuelt at du har med deg en pose og får hengt den opp noe sted. Viltet skal ikke legges på bakken av hensyn til de som kommer etter.

Når du har tatt i mot, kan du sende hunden ut på neste apport direkte. Når begge har kommet inn, kobler du hunden, og tar med deg kritikkskjemaet til neste øvelse.

Vannapport

I UK får du som regel en enkel utgang i vannet, og fuglen blir kastet fra land, uten skudd. Bortsett fra dette, er det ingen forskjeller fra UK til AK.

Du kommer frem til der dommer står. Det skal være minst fem meter frem til vannkanten. Som på alle de andre øvelsene får du også her en gjennomgang av hva som gjelder.

Når du er klar tar du av bånd og halsbånd, setter hunden, tar et skritt til siden/frem og annonserer at du er klar.

Dommeren gir tegn, gjerne ved å vinke til personen i båten eller personen på land, at det er klart.

Personen i båten (eller på land) skyter, og kaster en fugl i luften. Hunden skal kunne se fuglen bli kastet fra der den sitter.

Når dommeren har fått se at hunden er rolig i skudd og kast, nikker han til deg som tegn på at du kan sende ut hunden. Dette er viktig, fordi dette er den eneste øvelsen hvor du må vente på startsignal fra dommeren.

Hunden skal gå villig og kontrollert ut i vannet på kommando. Det betyr at den ikke skal vegre seg, men den skal heller ikke kaste seg uti som en idiot. Førstnevnte er ikke effektivt og humant i forhold til tanken om skadeskytning, og sistnevnte kan være farlig for hunden.

Sporapport

Sporet er en øvelse som bare blir gjennomført i AK. Ofte blir denne øvelsen kjørt etter bestått vann og søk, da denne øvelsen krever litt mer organisering og terreng. Hvis man har bestilt «klubbfugl», så trenger du ikke tenke på å levere fugl, men hvis du har med egen, må du levere fuglen etter de beskjeder som blir gitt på oppropet.

Når man kommer frem til dommer, så får man en gjennomgang av hva som gjelder under denne øvelsen. Som på de andre øvelsene, er det også her en «strek» hvor du sender hunden fra, og som hunden må krysse over før du kan ta i mot apportviltet. Dommeren peker ut fluktretning, og du får også beskjed om at du bare får snakke til og kommandere hunden frem til første merke, og på vei tilbake etter den har kommet forbi første merke. På en prøve forsvinner som regel hunden ut av synshold når den arbeider på sporet, derfor er dette en spennende øvelse for mange.

Når alt er ferdig snakka på standplass, gir dommeren beskjed om at du kan starte. Da tar du av hundens bånd og halsbånd, og sender den på apport. Jeg bruker kommandoen «søk apport» når hunden skal benytte sporet for å finne frem.  Dette gjør jeg for å skille denne øvelsen fra de andre apportsøkene.

Andre benytter seg av arbeidstegn som f.eks en sele. Man må jo bare se hva man selv er komfortabel med, men jeg har trengt og benyttet meg av sporapporten på jakt mange ganger, og vil ha en hund som skjønner hva jeg ber den om, uten at jeg må bruke ytterligere arbeidstegn.

Fra startstreken, eller standplass, er det omtrent 20 meter frem til nedslaget. Nedslaget er der fuglen liksom har falt ned etter at du har skutt på den. Her finnes ofte litt fjær. Når jeg sender hunden min, ønsker jeg en hund som løper rett frem i den retningen jeg sender den.

På denne måten kan jeg sørge for at hunden får rett vind fra nedslaget og sikre at den tar sporet med en gang. Det gjør ingenting om hunden markerer at den finner nedslaget før den drar av gårde på sporet.

Hunden skal ved hjelp av sporet finne slutten. Det betyr at den trenger ikke være spornøye med nesa midt i sporet, bare effektiv. Øvelsen simulerer en skadeskyting der fuglen stikker av. Hvis hunden drar av gårde uten å ha kontakt med sporet, blir jo ikke hunden så effektiv og vil kanskje ikke klare å finne fuglen. Og hvis hunden er for spornøye, blir den tregere og mindre effektiv.

50 meter frem i terrenget står første merke. Dette er vanligvis det eneste merket du får se. Her er ofte første retningsforandring, og det er frem til dette merket får du dirigere hunden din hvis den ikke tar sporet med en gang.

Etterpå må du være stille. Det ligger folk i sporet som observerer og gir tilbakemelding til dommer hvordan hunden har gått sporet.

Hvis hunden din ikke er vant med at det finnes folk i skogen, så kan det være lurt å trene på dette, før du går på prøve. Noen hunder synes det er rart de første gangene de oppdager folk som gjemmer seg i skogen. Husk at ikke alle er like erfarne som hjelpemannskap på prøve, så tren gjerne på litt ulike situasjoner.

Når hunden kommer frem, skal den gripe apporten, og komme raskt tilbake. Noen hunder tar korteste vei tilbake, andre følger baksporet. Begge deler er greit.

Når hunden din er på vei tilbake, får du ikke snakke til den før den er forbi 50-metersmerket, eller første merke som vi også har kalt det. Hunden må komme til deg og over streken for avlevering. Igjen, du trenger ikke vise noen sirkuskunster for avleveringen, men en kontrollert avlevering er å foretrekke. Pakk vekk fuglen og ta hunden i bånd.