Distriktets første jaktprøve, 1961

9. –10. september 1961 ble det arrangert høyfjellsprøve i Tjermadalen på Steinfjellet. I alt startet det 21 hunder, 6 i UK og 15 i AK. Terrengene var godt besatt med fugl slik at alle hundene fikk sine sjanser. Dommere var Kristian M. Pedersen og Th. Jahrnes, begge fra Mo i Rana.
Prøven som var den første i distriktet ble meget vellykket, og arrangørene bestemte seg for å gjøre dette til et årlig arrangement.

Lørdag kveld var det jegermiddag med premieutdeling på Gjersvik Gjestgiveri
Følgende hunder ble premiert :

1 UK GS Siri Reidar Wulfsberg, Mo i Rana
2 UK ES Miranda Svein Heglum, Strinda
2 AK ES Stegg J. Heggli, Skorovatn
2 AK ES Toy Anders Leirvik, Skage
3 AK ES Dick Odd Buvik, Namsos
3 AK ES Prikka Carl P. Lian, Mo i Rana
3 AK ES Roy Kjell Busch, Namsos

Nedenfor følger Henry Holmens beretning om den første fuglehundprøven i Namdalen.

Sist på 1950 årene var Odd Buvik i Skorovatn, der ble han godt kjent med Karl Olav Foss. Foss kom fra Løkken, og i Meldal var det et gammelt og godt fuglehundmiljø. Foss hadde Engelsk setter, hadde drevet oppdrett under kennelnavnet “VARVOLAN”. Han hadde deltatt på prøver, og visste mange ting om jaktprøver. Høsten 1959 ble så Buvik med Foss på prøve i Tendalen i Sverige som Nordenfjelske Fuglehundklubb avholdt der. Samme høst var undertegnede på en prøve i Mo i Rana. Der traff jeg for første gang Kristian Gullhav, som deltok med mange hunder. Han var den gang fast dressør for Norsk Irsksetterklubb. Senere ble det prøver på Dunfjellet og i Tydalen. Jeg ble svært tent på denne sporten, og 3 nuller på 3 prøver skjerpet bare apetitten, og jeg hadde allerede da i tankene et prøvearrangement i Namdalen. Jeg forsøkte å sette meg inn i hvorledes et arrangement var lagt opp og hvorledes det ble avviklet. Jeg var i den lykkelige situasjon at jeg var i besittelse av bilen, en nødvendighet om en ville ut å se hva andre drev med i gemet.
Det ble også noen jaktturer på Steinfjellet, og her fant jeg ut at det var store muligheter for å avholde prøver.
Trygve Følstad drev Gjersvik gjestgiveri og var interessert i arrangementet. Han disponerte da på et vis terrengene til Joma bergverk, og fortalte om Tjermadalen og at det var mye ryper der,. Dermed var det flere terreng til disposisjon.
Det var mye enklere den gang, ingen ble spurt og ingen kom med innsigelser. Det gikk mange år før man begynte å sende søknader til fjellstyrene og samene.
På en prøve på Dunfjellet kom jeg i prat med en par dommere, og de var villig til å komme til Steinfjellet og dømme. Nå så alt ut til å klaffe. Men det viktigste spørsmålet sto fremdeles åpent. Kunne vi regne med stor nok deltagelse til å dekke dommer- og annonseutgiftene.
Jeg var den gang formann i Namsos jakt og fiskerlag, og under en samtale med H. Fr. Fabritius som jeg møtte på en prøve på Dunfjellet, ble vi enige om at en prøve på Steinfjellet måtte prøves. Høsten 1961 satte vi i gang, og Hans Fredrik Fabritius og undertegnede ledet prøven sammen. Vi hadde fått prøven approbert av N.K.K. og som dommere kom Torbjørn Jahrnes og Kristian M. Petersen, begge var fra Mo i Rana. Vi hadde fått et anmeldersjema som ble stensilert opp og lagt ut i sportsforrettningene, og eller send ut til alle som ba om det. Så var det å vente i usikker spenning. Det viste seg å gå bedre en vi fryktet. Fra Mo i Rana kom det flere, og sannelig dukket det opp flere Namdalinger en vi visste om, deriblant Anders Lervik som forøvrerig ble best i AK med sin Engelsk setter ZENIT. Påmelding ble tett i mot til siste dag, og det startet 19 hunder, en relativt stor prøve den gang. Gjersvikpokalen ble satt opp av Trygve Følstad. Det var en vandrepremie som skulle gå over 10 prøver og da tildeles den som hadde flest napp. Hvis flere sto likt skulle den trekkes. Det var ingen som fikk mer en et napp, og da Fritz Nordtvedt vant den det 10 året, ble den trukket. Vinner ble pussig nok Reidar Wulfsberg som hadde tatt det første nappet i 1961.
Lørdag opprant med fint jaktvær og vi tok av fra hotellet i god tid. Tjermadalen var målet, og spenningen steg mer og mer etter som vi nærmet oss Bjørkvatnet. Jaktprøveregler var ukjente begreper og vi var spente på om alt var i orden. I ærbødig avstand gikk Fabritius og jeg bak partiet opp lia og innover mot Tjerma.
Etter noen slipp kan jeg huske at Fabritius ganske stillferdig og noe usikkert bemerket at “dette ser da ut som en ordentlig prøve Henry”, hvorpå jeg med en selvsikker tone, som dog ikke greide å skjule den egentlige usikkerhet, repliserte; “ja det er da en ordentlig prøve”.
Og ordentlig prøve ble det, med jegermiddag og vanlig tilbehør utover lørdagskvelden. AK ble arrangert på søndag. Her startet også et par tre av unghundene. (Det var andre regler den gang) Karl Olav Foss hadde 1 pr. AK på sin Engeske setter TROLL og kunne derfor ikke starte mer i AK. Som leder av prøven kunne verken jeg eller Fabritius delta. Den første jaktprøve i Namdalen var i havn med hederlig resultat og det skulle ettervert bli mange flere prøver. Men det skulle gå mange år før vi klarte å stille 3 hunder som hadde 1 AK, slik at vi kunne avvikle en vinnerklasse.